Hvorfor hel krill?
Forskningen kommer mer og mer frem til viktigheten av å spise hel sjømat og ikke bare ekstrakt av sjømat. Mye tyder på at samspillet og sammensetningen av komponentene er av avgjørende betydning for opptaket i cellene våre og hvor effektivt det påvirker helsen vår.
Naturen vet kanskje best å sette sammen komponentene i riktig forholdstall. Hvor mye omega-3, hvor mye antioksidanter og vitaminer skal vi ta? I hel krill har naturen selv satt sammen dette.
Kanskje det også er komponenter i hel krill som forskerne ennå ikke vet viktigheten av? Først fikk vi høre hvor viktig det var med vitaminer og mineraler, så var det omega-3, så var det antioksidanter, så var det tibake til vitamin-D - og nå endelig kommer forskerne frem til at "hel mat" kanskje er det beste og tryggeste. Da får man med alle komponentene som hver og en har sin funksjon og som også trenger hverandre for å "gjøre jobben sin". Det er viktig å få med alle komponentene i sjømat.

Krilex er 100% hel knust krill, "hel mat", med alle komponentene i krill. Naturen har selv satt sammen komponentene i "riktig" forholdstall.
Forskningsartikler på sjømat og helse:
     
   
Sjømat er ikke bare omega-3
Forskningsdagene Link til artikkel

Omega-3 er bra for helsen, og sjømat inneholder mye omega-3. Men sjømat er så mye mer. Den inneholder også mange andre viktige byggesteiner som kroppen ofte får litt for lite av.  Å spise omega-3 alene, gir derfor ikke den samme helseeffekten som å spise sjømat.

Sjømat og helse
Forfatter:
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)
Link til artikkel
Gjengitt i:
Matportalen
Link til artikkel

Fisk og annen sjømat er en god kilde til mange viktige næringsstoffer, blant annet proteiner, marine omega-3 fettsyrer, vitamin D, Vitamin B12, jod og selen. Mange av næringsstoffene finnes i liten utstrekning i andre matvarer. Sjømat er derfor en viktig del av kostholdet. Forskning på sjømat og helse er viktig for at matmyndighetene skal kunne gi balanserte og konkrete kostholdsråd til ulike befolkningsgrupper.

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har et program for sjømat og helse hvor de blant annet forsker på hvordan fisk og annen sjømat virker på den fysiske og mentale helsen, og om fisk og annen sjømat kan være med å forebygge livsstilsykdommer.

NIFES mener vi vet for lite om hvordan fisk og annen sjømat i kosten virker inn på helsen vår. Til nå har man hovedsakelig bare studert næringsstoffene som er spesielle for fisk enkeltvis, og ikke som en del av en helhet. Det er kanskje særlig marine omega-3 fettsyrer som er studert på denne måten, og man har da sett på effektene av ulike fiskeoljer eller kapsler med marine omega-3 fettsyrer og ikke effektene av å spise selve fisken. Fisk er så mye mer enn marine omega-3 fettsyrer, og vi må vite mer om hvilken betydning disse andre komponentene har. Dette er vanskeligere å undersøke fordi man da må studere helseeffektene av mange ulike næringsstoffer og andre komponenter samtidig.

Fisk er mer enn omega 3
Forfatter: Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond publiserer innlegg fra professor Livar Frøyland som er forskningssjef hos NIFES Link til artikkel

Alle har vel etter hvert fått med seg at fisk er rik på omega 3, men professor Livar Frøyland som er forskningssjef hos NIFES poengterer at fisk inneholder mer enn bare omega 3. Et fiskemåltid tilfører også blant annet vitamin D, jod, selen og fiskeproteiner.

- Å spise fisk bedrer ernæringsstatusen, sier Frøyland, og legger til: - Du spiser ikke fisk når du tar en skje tran.

Professor Edel Elvevoll from the University of Tromsø supports Dr. Richardson: “In themselves, omega-3 fatty acids are not enough – you need to eat fish. Seafood is rich in antioxidants, fat-soluble and water-soluble vitamins, easily digestible proteins with special amino acid composition, minerals, trace elements and fat of the healthy, polyunsaturated type. We have carried out a clinical study that shows the uptake of omega-3 is three to four times greater from salmon fillet than from fish oil.”

http://www.seafoodfromnorway.com/page?id=120&key=29733

Artikkelen under viser forskning på rekeskall, og svært mye tyder på at det samme gjelder for krillskall.
REKESKALL kan redusere høyt blodtrykk
Forfatter: Fiskeriforskning
Innledende studier som Fiskeriforskning har gjort, viser at f.eks. skall og hoder fra norske reker trolig har et meget høyt innhold av proteinbiter som kan redusere høyt blodtrykk.
Forskjellige typer biter av protein, såkalte peptider, kan bl.a. redusere høyt blodtrykk, stimulere immunforsvar og motvirke hjerte-/karsykdommer. Noen peptider virker også som naturlige antioksidanter. Nå viser innledende målinger at rekeproteiner kan ha et meget høyt innhold av slike blodtrykksreduserende stoffer.
Kommer til nytte innen helse og medisin

Ettersom konkurransen innen rekeindustrien øker, vil betydningen av kommersiell utnyttelse av restråstoff fra reker også øke. Det blir dermed viktig å utnytte råstoff med høy næringsverdi og verdifulle bioaktive stoffer, råstoff som i dag går tapt eller blir brukt til framstilling av billige fôrprodukter.

- Det er beklagelig at dette ikke i større grad utnyttes direkte til mat, til næringsingredienser eller innen helsekost og medisin, mener prosjektleder ved Fiskeriforskning, Asbjørn Gildberg.

- Det har vært gjort betydelig grunnforskning på utnyttelse av restråstoff fra fiskeriene i Norge. Norge ligger også i forskningsfronten når det gjelder slik forskning, men man kan dessverre ikke alltid si det samme når det gjelder industriell utnyttelse av resultatene.

- Vi ser ofte at andre land, som for eksempel Island og Canada, er flinkere til å bruke nye resultater når det gjelder utnyttelse av marine råstoffer. Vi ønsker å bidra til å forbedre denne situasjonen for Norge sin del, forteller forskeren.

- Dersom fiskeindustrien produserer mat og næringsingredienser fra mer av restråstoffene, vil dette selvsagt være positivt både for miljø og økonomi, avslutter Gildberg.

Mye går til spille

Totalt utgjør restråstoff fra reker cirka 2/3 av reka. Skall og hoder utgjør vel 1/3, og nesten 1/3 går ut i tinevann og prosessvann. Selv om det stadig gjøres prosessforbedringer for å øke utbyttet, vil restproduktene alltid utgjøre hovedmengden ved rekeproduksjonen.

I dag brukes det kjemikalier i standard metode for rensing av rekeskall til videre foredling. Dette kan forringe kvaliteten, gjør prosessen kostnadskrevende og har miljømessige konsekvenser. Fiskeriforskning har nå vist at det meste av proteinet lett kan tas ut ved hjelp av enzymer. Dette vil føre til at kjemikalieforbruket blir vesentlig redusert.

Vi har en gjest og ingen innloggede på besøk.